Noko som eg synest er så fint med julemusikk, er at han kan vere grenseoverskridande. Han er grenseoverskridande i tid – gamle melodiar vert henta fram og nytta på ny og på ny, og med stadig nye arrangement. Han kan også vere grenseoverskridande i sjanger – gamle religiøse folketonar oppstår som jazz- eller poplåtar. Og det er også i julemusikken vi finn flest overgangar mellom folkeleg og klassisk musikktradisjon.
Eg har vald ut nokre døme på dette. Trykkjer du på felta nedunder, kan du stifte bekjentskap med eit par av dei. Desse er publisert på Youtube, og peikarane til dei er lagt ut i god tru om at dei ligg på Youtube med godkjenning av dei som innehar rettane til innspelingane.
Edmund Pascha : Julemesse i F-dur
Edmund Pascha var fødd i Kroměříž i det noverande Tsjekkia, i 1714. 17 år gamal gjekk han i kloster, og resten av livet arbeidde han som forkynnar og komponist. Han let seg inspirere av lokal folkemusikk i komposisjonane sine, noko Julemessa hans er eit godt døme på.
Julemessa hans i F-dur er ein del av verket Harmonia Pastoralis, som vart publisert i 1770-åra. Her blandar Pascha slovakisk folkemusikk – og ikkje minst folkemusikkinstrument – saman med den latinske messeteksten. Resultatet er både iøyrefallande og vakkert – og tidvis litt underleg.
Legg merke til kutt nr. 5 – Benedictus – som ein kan leite fram ved hjelp av menyen som skjular seg bak dei tre strekane oppe på biletet under. Om ein ikkje akkurat fornemmar gjetarane, så kan ein lett forestille seg kva det var dei gjette der ute på betlehemsmarkene…
Noëls – ein fransk musikktradisjon
Ein tradisjon som tydeleg syner dei tette banda mellom folkeleg og klassisk musikk, er dei franske noëls. Dette var songar som vart sungne ved midnattsmessa i kyrkjene. Ein kan rekne med at dette var melodiar folk kjende godt: Somme skriv seg frå gamle hymner, medan andre kunne vere verdslege viser med ny tekst.
Etter kvart vart det til at organistar og andre musikarar tok til å lage eigne arrangement av desse melodiane, og dei vart også framførte i desse midnattsmessene. Ein av dei mest kjende komponistane av slike arrangement var Louis-Claude Daquin (1694 – 1772). Han var kjend som ein stor orgelvirtuos, men har etterlate seg nokre få komposisjonar, mellom anna tolv arrangement av noëls. Ein av dei vakraste er å høyre her:
Lenkene nedunder peikar til fleire utgåver av ein fransk julemelodi «Quoi ma voisine» – fyrst ein variant som ein kan tenkje seg ikkje er så langt frå utgangspunktet:
Deretter kjem eit arrangement av Claude Balbastre (1724 – 1799), for orgel.
Og endeleg skal vi få eit døme på korleis denne melodien har gjort sprang,
– over landegrenser, frå Frankrike til Sverige, der Carl Michael Bellmann nytte han i ein av sine Fredmanns epistlar
– over tidsepokar, frå 1700-tal til 1900-tal,
– frå ein sjanger til ein annan,
– og kome vel frå dette, slik god musikk gjerne gjer.
Dei som vil vite meir om tradisjonen med Noëls i Frankrike, vil finne informasjon her.
Witold Lutosławski – 20 polske julesongar
Den polske komponisten Witold Lutosławski har laga desse delikate arrangementa over 20 polske julesongar. I 1946 vart dei gitt ut som songar for sopransolist med pianoakkompagnement. Men på 1980-talet gjekk Lutosławski gjennom desse songane på nytt, og arrangerte dei for solist, barnekor og orkester.
Sondre Bratland – grensesprengande folkemusikk
Sondre Bratland er ein nestor i norsk vokal folkemusikk, og har gitt oss mange gode døme på at religiøs folkemusikk kan fungere svært godt i samspel med ulike andre musikksjangrar.
Her kjem eit par velklingande døme på akkurat dette: