Dette diktet kom eg over på Facebook den 2. mai – med andre ord ein dag for seint. Det hadde passa så godt å grunne litt over tankane som er blitt ikledd orda i diktet på sjølvaste dagen til arbeidarrørsla.
På den andre sida: Resultatet av kampen arbeidarrørsla har ført, har både eg og mange andre fått nyte godt av. Så kan hende er det ikkje så dumt likevel, å grunne litt over det Stig Holmås her har skrive, alle andre dagar enn 1. mai også.
Dikt til mine barn
Jeg etterlater mine barn dette diktet
for at de skal lære å elske vindene, havet,
den søte lukten av stor kjærlighet, –
og fagforeningene.
Uten dem hadde vi ingenting.
De sultne ser ikke det vakre.
De trette orker ikke å elske.’
Jeg etterlater mine barn dette diktet
for at de skal lære å elske vindene, havet,
den søte lukten av stor kjærlighet, –
og fagforeningene.
Uten dem hadde vi ingenting.
Stig Holmås
Biletet oppe på sida syner Menstadslaget, kan hende den mest skjendige hendinga i historia til norsk arbeidsliv. Biletet er henta frå Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.
Andre dikt kan du finne ved å peike og klikke her.