Bestefar sit ved frukostbordet, saman med tre av barnebarna. Han tek seg ein slurk varm kaffi frå kruset, ser på dei tre små hovuda, og tenkjer. Det er ikkje lenge sidan han såg på andre små hovud ved same bordet,
Tankar ved eit frukostbord

Bestefar sit ved frukostbordet, saman med tre av barnebarna. Han tek seg ein slurk varm kaffi frå kruset, ser på dei tre små hovuda, og tenkjer. Det er ikkje lenge sidan han såg på andre små hovud ved same bordet,
I går, 29. juli var det Olsok, eller Olavsvaka. Og på same vis som på Jonsok, eller Johannesvaka, var det gamal skikk å vake og tenne bål. Men med åra er tradisjonane kring Olsok tona ned. Siste olsokbålet eg såg,
Å leve i ei koronatid har vore som å køyre gjennom ein lang og mørk tunell. Der er ikkje andre vegar du kan ta, du må berre halde ut og freiste kome deg gjennom og ut på andre sida. For
At vide hvad man ikke vedEr dog en slags alvidenhed Piet Hein Ein artikkel henta frå magasinet Forbes si heimeside fortel litt om den eksplosive auken i mengda informasjon kvar av oss har tilgjenge til. Artikkelen er frå 2015, og
For litt sidan delte eg på Facebook nokre tankar om det å verte pensjonist. Grunnen var at eg var i ferd med å gå over i pensjonistane sine rekkjer. Eg har ikkje hatt høgare respons på noko anna eg har
I det siste har det fleire gongar dukka opp på facebooksida mi to spesielle oppslag, delt av ulike facebookvenner eg har. Dei har same bodskap og nyttar same verkemiddel : Den kjende klimaaktivisten Greta Thunberg vert sett opp imot påstandar
I 1964 skreiv Bob Dylan denne songen som for meg vart eit flott og poetisk uttrykk for dei sterke kreftene som menneska kan mobilisere når tida og situasjonen krev det. I dag, fem og femti år etter han vart skriven,
I eit Facebookinnlegg den 21. september – sjå skjermdumpen attmed – beklagar Carl I Hagen seg over den merksemda som svenske Greta Thunberg vert gitt. Han skriv : «Den 16-årige jentungen Greta Thunberg blir nå lyttet på som en fremragende
Dagen i dag er litt spesiell for meg : Frå no av er eg pensjonist på heiltid. Det er rart. Veldig rart. Til dømes treng eg ikkje lenger bruke tida mi heime til å tenkje over hendingar og oppgåver på
På trilletur med yngste barnebarnet mitt kom eg over eit lite minnesmerke eg ikkje visste om. På ein liten mur av stein var det reist fem steinar, og på framsida av muren var ein plakett i bronse med denne teksten: